Debatt om ikt i barnehager

Vi viser til de siste dagers medieoppslag om barnevernet. Det er to ting som har kommet opp som er feil:
1.Antall henleggelser av barnevernet.
Her har det v?rt oppslag om at 3 av 5 saker er henlagt. Det er feil.
Det korrekte er:
Kommunenes halv?rsrapporteringer for 2. halv?r 2009 viser at i underkant av 18 prosent av meldingene henlegges. Dette er en ?kning fra andre halv?r 2008.
Av de som blir unders?kt, henlegges 50 % sakene, p? bakgrunn av vurderingene gjort i forbindelse med unders?kelsen.
I 1996 ble 16 prosent av alle gjennomg?tte meldinger henlagt. I 2006 var andelen 17 prosent.
Tallet tre av fem henviser til en stikkpr?veunders?kelse gjort av fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen gikk da igjennom 58 meldinger som ble henlagt uten unders?kelser i enkelte bydeler i Oslo. Konklusjonen var at 38 av dem ikke burde v?rt henlagt.
2.Bruk av tvang i barnevernet.
Her har det blitt sagt at barnevernet m? ha et vedtak i fylkesnemnda f?r de kan bruke makt overfor unge med spesielle problemer. Det er feil.
Det korrekte er:
Institusjonens adgang til ? bruke tvang f?lger av rettighetsforskriften. Tvangsbruk skal begrunnes individuelt med utgangspunkt i hvert enkelt barns eller ungdoms behov.
Adgangen til ? bruke tvang, avhenger av hjemmelen for plasseringen. (Et hovedskille er mellom omsorgsplasseringer og atferdsplasseringer). Et barn som har et vedvarende rusproblem vil normalt v?re plassert i institusjon i henhold til atferdsbestemmelsene. I slike tilfeller er adgangen til bruk av tvang mer omfattende enn ved omsorgsplasseringer. Blant annet kan institusjonen kreve avlagt urinpr?ver, begrense barnets adgang til ? forlate institusjonsomr?det og begrense adgangen til bes?k og telefonbruk mv.
N?r institusjonen finner grunn til ? bruke tvang, skal vedtaket om bruk av tvang protokollf?res og begrunnes i etterkant. Protokollen skal deretter forelegges fylkesmannen som tilsynsmyndighet. Dette er en etterf?lgende kontroll av tvangsbruken.
Det er Fylkesnemnda som fatter vedtak om hva slags plasseringsgrunnlag barnet/ungdommen plasseres etter, i forkant av selve plasseringen. I noen tilfeller vil det v?re behov for ? endre plasseringsgrunnlaget for et omsorgsplassert barn til en atferdsplassering. Dette kan for eksempel v?re hvis barnet har utviklet et omfattende rusproblem, eller et slikt er avdekket i ettertid. I slike tilfeller m? saken legges fram for fylkesnemnda p? nytt.

Authors
Top