Familieinnvandrere p? arbeidsmarkedet

Tiltak for ? minske dyrking av narkotikaproduserende planter i fattige land har ikke redusert tilgangen p?, eller bruk av narkotika. N?r stoffer gj?res illegale, kommer man til et punkt hvor strengere h?ndhevelse og strengere straffer gir liten tilleggsvirkning. Dette er blant konklusjonene til en gruppe internasjonalt anerkjente rusmiddelforskere.
I boka Drug Policy and the Public Good , som gis ut p? Oxford University Press, har de oppsummert den internasjonale kunnskapen om effekten av ulike narkotikapolitiske virkemidler. Ingeborg Rossow fra SIRUS har v?rt med i forskergruppen som har v?rt ledet av Thomas Babor (USA), og de legger sammen fram resultatene i Oslo i dag.
Effektiv narkotikapolitikk
Forskergruppen konkluderer med at de vitenskapelige resultatene som er gjennomg?tt i boka ikke gir tilstrekkelig grunnlag for ? demme opp for den ?kende str?mmen av globale narkotikaproblemer. De p?peker likevel at mange land ikke bruker de eksisterende ressursene p? en best mulig m?te.
? Kunnskapen som er presentert i boka kan v?re viktig for ledere og beslutningstakere som har mot, kreativitet og overbevisning til ? utforme en mer effektiv narkotikapolitikk, uttaler forskergruppen.
B?de legale og illegale stoffer
Det engelske ordet ?drug? dekker ikke bare narkotika, men ogs? legemidler. Forskerne tar for seg bruk og problemer knyttet b?de til illegale rusmidler og til legale legemidler som misbrukes, og begrepet ?drug policy? favner tiltak rettet mot begge deler.
En betydelig andel av befolkningen har erfaring med bruk av narkotika, men de fleste av dem som har pr?vd narkotika, utvikler ikke narkotikaavhengighet eller narkotikarelaterte problemer. I sv?rt mange land er vanedannende legemidler regulert med forskrivningssystem, men man ser likevel at slike legemidler i ?kende grad unnslipper reguleringen og gir opphav til misbruksproblemer.
Store problemer
Tyngre narkotikabruk er forbundet med betydelig sykelighet, h?y d?delighet, og store sosiale problemer. Narkotikabruk er rangert som den ?ttende viktigste risikofaktoren for tap av friske leve?r i den industrialiserte del av verden. Omsetning av narkotika i illegale markeder inneb?rer ogs? annen kriminalitet og betydelige sosiale problemer.
Forskernes konklusjoner
Bokens viktigste konklusjoner kan oppsummeres i f?lgende ti punkter:
Det finnes ikke ett enkelt narkotikaproblem i de ulike samfunn, og det finnes heller ingen enkel l?sning p? ?narkotikaproblemet?.
Mange politiske tiltak som p?virker narkotikaproblemer regnes ikke som narkotikapolitikk, og mange spesifikke narkotikapolitiske tiltak har store konsekvenser utenfor narkotikaomr?det.
Tiltak fra rike land for ? minske dyrking av narkotikaproduserende planter i fattige land, har ikke redusert samlet tilgang p?, eller bruk av narkotika, og vil trolig heller aldri gj?re det.
N?r stoffer gj?res illegale, kommer man til et punkt hvor strengere h?ndhevelse og strengere straffer gir liten tilleggsvirkning.
Betydelige investeringer i evidensbaserte tiltak til opiatavhengige vil normalt redusere narkotikarelaterte problemer.
Forebyggende programmer i skole, familie og samfunn har til sammen en beskjeden virkning, som vil bli vurdert ulikt av ulike interessenter.
Debatten om narkotikapolitikk domineres i mange land av falske begrepsmotsetninger som kan villede beslutningstakere med hensyn til omfanget av legitime valg og deres forventede virkning.
Utilsiktede virkninger av narkotikapolitikk er vanlig.
Det legale farmas?ytiske systemet kan p?virke et lands problemer med reseptbelagte medisiner.
Det finnes nesten ingen vitenskapelig forskning ? st?tte seg p? i fors?k p? ? bedre tilf?rselskontroll og lovh?ndhevelse.
Kontaktperson i Statens institutt for rusmiddelforskning – SIRUS:
Ingeborg Rossow, tlf. 922 04 540
Lenker
http://www.sirus.no

Authors

Related posts

Top