(NO) Tr?ndere etterg?r barnas mobilbruk

BARNELOVEN

M?lsettingen med den nye Barneloven er at foreldre skal v?re likestilte ved samlivsbrudd. Men den nye loven s?rger for at det fortsatt vil v?re en taper og en vinner i barnefordelingssaker.

Den r?d-gr?nne regjeringen ga i 2007 Barnelovutvalget mandat til ?? vurdere endringer av barneloven i et perspektiv der begge foreldre anses ? v?re like viktige for barnet og der en s?ker ? st?tte opp under en samfunnsutvikling der begge foreldres tid, ansvar, omsorg og medbestemmelse over vesentlige sider ved barnets liv st?r sentralt.? Utvalget skulle s?rlig se p? problemstillingene felles foreldreansvar, delt bosted og en ny normering av begrepet ?vanlig samv?r?. Utvalget foreslo flere endringer i loven i tr?d med mandatet. Innstillingen ble sendt p? h?ring i mai 2008 til ca. 220 ulike instanser.

Det er oppsiktsvekkende hvor stor avstanden er mellom utvalgets innstilling og lovendringene som ble vedtatt i ?r.

Varslingsfristen er for kort
Flertallet i utvalget foreslo at retten til ? flytte skulle legges inn under felles foreldreansvar, jf. barnelovens § 30. I praksis ville dette ha medf?rt at den av foreldrene som har omsorgen ikke lenger kunne flytte til en ny adresse uten samtykke fra den andre parten med foreldreansvar. Begge foreldre m?tte if?lge forslaget v?re enige om at flyttingen var til barnets beste. Utvalget ligger med forslaget p? linje med gjeldende svensk rett.

Som prosessfullmektig og r?dgiver i disse sakene ser vi at det er sv?rt konfliktskapende at den som har den daglige omsorgen kan flytte uten samtykke.

Men den nye loven krever bare at mor eller far som har daglig omsorg skal varsle seks uker f?r flytting. Problemet er at det ikke f?r noen rettslige konsekvenser dersom den som skal flytte ikke er lojal og varsler.

Videre er en varslingsplikt p? seks uker for kort til at man kan regne med noen avgj?relse i rettsapparatet innen fristens utl?p. Vi har erfart at det i praksis tar minimum tre m?neder fra man sender inn en stevning til man f?r berammet et saksforberedende m?te. I realiteten er det intet man kan stille opp med som far eller mor med samv?rsrett ved delt foreldreansvar dersom den som har daglig omsorg velger ? flytte.

Hva er ?s?rlege grunnar??
Foreningen 2 Foreldre har som en av sine hovedm?lsettinger at foreldre skal v?re likestilte etter samlivsbrudd. Foreningen tar b?de mors og fars ?nske om ? v?re likeverdige i barnas liv p? alvor. ?Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge. Er foreldra usamde, m? retten avgjere at barnet skal bo fast hos ein av dei. Dersom det ligg f?re s?rlege grunner, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge. (Den nye Barnelovens § 36 1. ledd).

Forslaget er en klar forbedring, og ved f?rste ?yekast virker det som de alternative omsorgsordninger er rettslig likestilte. Dette er ikke tilfelle. Etter forslaget vil retten bare kunne avgj?re at barnet skal bo fast hos begge foreldre ?dersom det ligg f?re s?rlege grunnar?. Endringsforslaget avviker som vi ser sv?rt lite fra den gjeldende konfliktskapende bestemmelsen i Barnelovens § 36, 2. ledd: ?Er foreldra usamde, m? retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei?.

Hvor rettspraksis vil komme til ? legge listen ?s?rlege grunnar?, blir viktig. Polariseringen mellom partene ville antagelig blitt mindre dersom dette var et reelt alternativ. Om det viser seg at retten oppfatter bestemmelsen som en snever unntaksregel, vil dommerne fremdeles m?tte k?re en vinner og en taper i barnefordelingssaker.

Ikke lett ? f? delt bosted
I dagens rettssystem ser man ofte at partene skal samarbeide sv?rt godt for ? f? til delt bosted. Dersom delt bosted var et rettslig utgangspunkt, og ikke en unntaksregel, ville man antagelig sluppet mange rettstvister. Det ville ogs? signalisert at omsorgen for barnet er et fellesprosjekt. L?sningen er mest praktisk n?r to ressurssterke foreldre holder til i samme skolekrets. Ved rus, vold eller lange avstander er ikke en slik l?sning tilr?delig.

Vi opplever at m?dre og fedre har et like godt utgangspunkt for ? vinne frem i barnefordelingssaker. Det er ?barnets beste? som avgj?r hvor barnet blir boende. Dette er en samlet vurdering hvor en legger vekt p? tilknytning mellom barnet og foreldrene, samarbeidsvilje, personlige egenskaper, barnets ?nske og hvem som har best evne til ? stimulere barnet til en best mulig utvikling.

Beskjeden samv?rsrett
Frem til n? har ?vanlig samv?r? v?rt definert som annenhver helg fra fredag til s?ndag, en ettermiddag i uken, fjorten dager i sommerferien og annenhver jul og p?ske (Barneloven § 43).

Et flertall i utvalget foreslo ? beholde normen ?vanlig samv?r?, men foreslo en utvidelse av definisjonen. Det ble foresl?tt at vanlig samv?r strekkes fra henting etter skole/barnehage p? fredag til levering p? skole/barnehage mandag morgen. I tillegg foreslo man en overnatting i l?pet av den uken man ikke har samv?r samt en utvidelse av feriesamv?ret.

Bortsett fra samv?r under feriene ligger lovendringen forslag til utvidelse av ?vanlig samv?r? p? et beskjedent niv?. Utvalgets forslag om at samv?r kan avtales slik at barnet bor halvparten av tiden hos hver av foreldrene er fullstendig utelatt.

Barna trenger to foreldre
Forutsatt normale forhold p? begge sider, trenger barna begge sine foreldre. ? ikke f? lov til ? anerkjenne og ha kontakt med far eller mor i lojalitet til den barnet bor hos, skaper vanskeligheter for et barn. Barn som st?r i en lojalitetsskvis over tid kan utvikle avvikende adferd og er s?rbare og mer disponert for psykiske plager enn andre barn.

Dessverre bel?nner dagens bidragsordninger lite samv?r. Dette er et uheldig utgangspunkt for mange samv?rsforeldre. I ekstremtilfellene snakker man om PAS-syndrom (Parents Alienating Syndrome). Syndromet er nevnt f?rste gang i Norge i en h?yesterettsdom i 2005.

Man forholder seg aktivt til diagnosen i det amerikanske rettssystemet. Den arter seg ved at den barnet bor hos fremmedgj?r barnet for den som har samv?rsrett gjennom ? manipulere og indoktrinere barnet.

Slipper unna med sabotasje
Motivene kan v?re vanskelige f?lelser for den andre part, ?konomi eller ?nske om ? skape en ny tilv?relse hvor moren eller faren som har samv?rsrett ikke har en naturlig plass.

Neste gang Barneloven skal revideres h?per vi at regjeringen t?r ? gj?re endringer som f?rer til likestilte foreldre, og slik bidra til barnets beste.
Marie S?lverud (advokat) og Peter Meidell (rettshjelper) F2F (Foreningen 2 Foreldre)

Authors
Top