Ny direkt?r for fylkesnemndene

Fortsatt vekst i sykefrav?ret

Det totale sykefrav?ret ?kte fra 7,1 til 7,6 prosent fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009. Svineinfluensaen bidro til vekst i frav?r av kortere varighet, men det var ogs? vekst i sykefrav?rene som varte gjennom hele kvartalet.

Veksten i sykefrav?rsprosenten fra 7,1 til 7,6 svarer til en prosentvis vekst p? 7,4 prosent. Dette er likevel lavere enn ?rsveksten i 3. kvartal 2009 som var p? 11 prosent.

Sykefrav?ret for menn gikk opp fra 5,6 til 6,1 prosent, mens det for kvinner ?kte fra 8,8 til 9,4 prosent fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009. Dette tilsvarer en prosentvis ?kning p? henholdsvis 7,7 og 7,1 prosent.

Det egenmeldte sykefrav?ret ?kte fra 1,1 til 1,2, mens det legemeldte gikk opp fra 6 til 6,4 prosent. Dette tilsvarer vekst p? henholdsvis 12,7 og 6,4 prosent.

Sykefrav?ret i 4. kvartal 2009 var omtrent p? samme niv? som i 4. kvartal 2001, som var ?ret da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inng?tt.

Svineinfluensaen kan forklare mye av frav?ret

?kningen i diagnosegruppen “Sykdommer i luftveiene”, som blant annet omfatter influensa, forklarer 41 prosent av veksten siste ?r i de legemeldte sykefrav?rsdagsverkene. Det finnes ikke informasjon om diagnose for egenmeldt sykefrav?r, men hvis vi antar at veksten i sin helhet skyldes influensa, kan nesten 57 prosent av veksten i de totale sykefrav?rsdagsverkene skyldes influensaen. De andre store diagnosegruppene knyttet til veksten i legemeldte sykefrav?rsdagsverk er muskel- og skjelettplager samt lettere psykiske lidelser.

?kningen i sykefrav?rsprosenten p?virkes ogs? av at det har v?rt et fall i avtalte dagsverk som sykefrav?rsdagsverkene beregnes i prosent av. Tar vi hensyn til dette kan influensaen forklare opptil 49 prosent av veksten i sykefrav?rsprosenten.

SSB publiserer ikke tabeller med fordeling p? diagnose siden vi ikke har tilgang til slike data om de sykemeldte. Vi henviser derfor til NAVs hjemmesider.

[Figur: Tapte dagsverk pga. egenmeldt og legemeldt sykefrav?r for arbeidstakere 16-69 ?r, i prosent av avtalte dagsverk. 4. kvartal 2000 til 4. kvartal 2009]

Vekst i alle n?ringer

Samtlige n?ringer hadde ?kning i sykefrav?ret fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009.

Blant de st?rre n?ringene var veksten i sykefrav?ret sterkest innen informasjon og kommunikasjon og eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting med henholdsvis 13,8 og 12,6 prosent.

Sykefrav?ret innen helse- og sosialtjenester ?kte med 4,1 prosent. Dette er godt under gjennomsnitts-veksten p? 7,4 prosent for alle n?ringer. Bygge- og anleggsvirksomhet som i flere kvartaler har hatt en vekst i sykefrav?ret godt over gjennomsnittet, hadde i 4. kvartal en vesentlig lavere ?rsvekst med 7,2 prosent.

Sterkest vekst i privat sektor

Sykefrav?ret i privat sektor gikk opp fra 6,7 til 7,2 prosent, noe som tilsvarer en ?kning p? 7,9 prosent. I statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) gikk sykefrav?ret opp med 5 prosent, mens det ?kte med 6,6 prosent i kommunal forvaltning. Niv?et p? sykefrav?ret var lavest i statlig
forvaltning med 7,1 prosent og h?yest i kommunal forvaltning med 9,3 prosent.

Vekst i de korteste og lengste sykefrav?rene

Andelen av totalfrav?ret som varte gjennom hele kvartalet gikk opp fra 30,8 prosent i 4. kvartal 2008 til 32,3 prosent i 4. kvartal 2009. Veksten kom i hovedsak i privat sektor. Det egenmeldte sykefrav?rets andel av totalfrav?ret gikk opp fra 14,8 til 15,5 prosent mellom 4. kvartal 2008 og
4. kvartal 2009.

Sterk vekst i Vest-Agder
Sykefrav?ret fordelt etter arbeidssted ?kte i samtlige fylker fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009, men ?rsveksten var ikke s? kraftig som i forrige kvartal. Sogn og Fjordane hadde lavest vekst med 1,1 prosent, mens Vest-Agder hadde st?rst ?kning med 11,3 prosent.

De tre nordligste fylkene hadde ogs? en litt lavere vekst enn landsgjennomsnittet p? 7,4 prosent. Sykefrav?ret er fremdeles h?yest i Finnmark med 9,3 prosent og lavest i Rogaland med 6,2 prosent.

Nedgang i sykefrav?r blant de yngste mennene

Sykefrav?ret for menn under 24 ?r gikk ned med 1,7 prosent fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009. St?rst ?kning var det blant menn mellom 35 og 49 ?r. Sykefrav?ret for kvinner ?kte i alle aldersgrupper. ?kningen var st?rst blant de mellom 40 og 49 ?r, og minst blant de over 60 ?r.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefrav?r etter alder.

Mer data hos NAV

P? NAVs nettsider finnes ogs? tall for bruk av aktiv sykemelding og gradert sykemelding.

Ny n?ringsstandard

Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny n?ringsstandard. Tallene b?de for 4. kvartal 2008 og 4. kvartal 2009 er laget etter ny n?ringsstandard og er derfor sammenlignbare. Sammenlignet med publiserte tall for 2008 og tidligere ?r vil det v?re et brudd i
tidsserien. Vi viser til omtale under teknisk informasjon.

Teknisk informasjon

Ny n?ringsstandard

I den nye n?ringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser p? n?ringer som i den gamle standarden. For mange n?ringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovedn?ring “Informasjon og kommunikasjon” som best?r av bedrifter som tidligere var i ulike andre n?ringer. Virkningen p? tallene som f?lge av endringer i n?ringsstandarden f?r man et godt bilde av ved ? jamf?re tall for sykefrav?ret for 4. kvartal 2008 etter gammel og ny standard.

Innf?ringen av ny n?ringsstandard har ogs? gitt visse forskjeller i fordelingene etter andre variabler som kj?nn, alder, fylke og sektor. Dette skyldes at n?ringsendringen p?virker nevneren i sykefrav?rsprosenten.

Det er laget en artikkel med generell informasjon om overgangen til ny n?ringsstandard.

Endringsprosenter

Niv?et p? sykefrav?rsprosenten oppgis med én desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for ? f? mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man f?r ved ? ta utgangspunkt i de publiserte niv?tallene.

Sektorer

Statlig forvaltning best?r av stats- og trygdeforvaltningen (inkludert helseforetakene), Norges Bank og statlige l?neinstitusjoner. Kommunal forvaltning best?r av kommuner og fylkeskommuner. Privat sektor best?r av de som ikke er nevnt over, og inkluderer bl.a. statens forretningsdrift,
statlige eide foretak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak.

Statistikken dekker ikke selvstendig n?ringsdrivende.

http://www.ssb.no/sykefratot/

Authors

Related posts

Top