Presseinvitasjon til Stolthetsparaden 12. juni, Oslo

Fortsatt h?y befolkningsvekst

Folketallet vil trolig ?ke sterkt fram til 2060. Den viktigste grunnen til dette er at det regnes med fortsatt h?y innvandring. Innvandringsoverskuddet ventes imidlertid ? g? noe ned de n?rmeste ?rene.

Framskrivingen viser at folketallet vil fortsette ? stige de neste 50
?rene, fra 4,9 millioner i 2010 til rundt 7 millioner i 2060 i v?rt
mellomalternativ. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til disse
beregningene, spesielt gjelder dette anslagene for innvandringen. De ulike
alternativene antyder at folketallet i 2060 vil ligge et sted mellom 5,8 og
8,3 millioner. Dette er n?r de tallene som ble publisert i juni 2009, som
ga mellom 5,4 og 8,5 millioner i 2060. Forskjellene skyldes litt h?yere
fruktbarhet og noe forskjellige antakelser om nettoinnvandringen. I ?rets
framskriving antas nettoinnvandringen ? synke noe raskere. I
mellomalternativet stabiliseres den p? litt h?yere niv? enn det som ble
antatt i 2009 og i de to andre alternativene p? litt lavere niv?.
Folkemengden vil trolig passere 5 millioner i 2013.

[Figur: Folkemengden 1950-2060]

Alternative forutsetninger gir sv?rt forskjellige resultater

Som vanlig er det gjort beregninger med alternative forutsetninger om
komponentene i framskrivingen: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting
(mobilitet) og nettoinnvandring. Se tekstboksen for n?rmere forklaring.

Hvor sterk befolkningsveksten vil bli i kommunene og fylkene, varierer med
antakelsene om deres fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring, samt med
det innenlandske flyttem?nsteret og dagens aldersstruktur i kommunene.
Fruktbarheten (for regioner) og d?deligheten (for fylker) er antatt ? f?lge
den endringstakten som er forutsatt p? nasjonalt niv? i de ulike
alternativene. I denne framskrivingen er det bare regnet med ett alternativ
for innenlands mobilitet (i tillegg til ett alternativ uten flytting).

Dobling av antall personer 67 ?r og over

P? lang sikt vil vi f? en betydelig eldre befolkning (se figurene). Antall
personer 67 ?r og over sank fra en topp p? 622 000 i 1995-96 til dr?ye
603 000 i 2004 fordi de nye pensjonistene kom fra de sm? f?dselskullene fra
slutten av 1920- og begynnelsen av 1930-?rene. Siden har denne
aldersgruppen vokst raskt, og den vil tilta ytterligere framover. Mens
gruppen i 2010 teller 625 000, vil den i MMMM-alternativet n? om lag 1,5
millioner i 2060. Veksten er en f?lge b?de av de h?ye f?dselskullene fra
midten av 1940-tallet til midten av 1970-tallet og h?yere levealder.
Figuren viser at antall eldre personer vil ?ke framover uansett hvilke
(rimelige) forutsetninger som gj?res.

[Figur: Antall personer i aldersgruppen 67 ?r og over]

[Figur: Folkemengden etter alder og kj?nn 2060]

F?rre kommuner med synkende folketall

De neste ?rene vil folketallet vokse i alle landets fylker if?lge
hovedalternativet MMMM. Fram til 2015 forventes veksten ? v?re sterkest i
Oslo, Rogaland og Akershus. I Sogn og Fjordane Nordland og Troms vil
folketallet nesten ikke vokse. Uten innvadringsoverskudd vil folkemengden
g? ned i fem fylker i denne perioden (Hedmark, Oppland, Telemark, Sogn og
Fjordane, Nordland og Troms).

I en lang periode fram til midten av 2000-tallet hadde om lag halvparten av
landets kommuner synkende folketall, men med de siste ?rs store
innvandringsoverskudd er andelen med befolkningsnedgang redusert. Et
fortsatt h?yt innvandringsniv? i mellomalternativet medf?rer at folketallet
i 2015 er beregnet ? synke i 183 av i alt 430 kommuner. Uten
innvandringsoverskudd vil det synke i 256 kommuner.

Framskrivingen viser ogs? at tendensen til en stadig mer sentralisert
bosettingsstruktur vil fortsette. I dag bor 66,8 prosent i de mest sentrale
kommunene. Denne andelen vil ?ke til 68,2 prosent i 2015, i f?lge
mellomalternativet. De mest sentrale kommunene i denne sammenhengen er
kommuner med et befolkningstyngdepunkt innenfor 75 minutters reisetid (90
minutter for Oslo) fra et tettsted med minimum 50 000 innbyggere med
raskeste transportmiddel unntatt fly.

[Figur: Samlet fruktbarhetstall]

Noe h?yere fruktbarhetsniv?

Det er regnet med litt h?yere fruktbarhet enn i framskrivingen fra 2009 p?
grunn av ?kende fruktbarhet de siste ?rene. Samlet fruktbarhetstall (SFT)
var i 2009 oppe i 1,98 barn per kvinne og var blant de h?yeste i Europa.
SFT har ikke v?rt s? h?yt siden 1975, da det ogs? var 1,98 (se figuren).
Det er imidlertid usikkert om denne oppgangen vil fortsette og hvor stabilt
SFT vil v?re framover. Vi har derfor valgt et niv? p? 1,95 barn per kvinne
fra og med 2012 i mellomalternativet.

I h?yalternativet lar vi SFT fortsette ? ?ke i samme takt som de siste
?rene, til det kommer opp i 2,1 barn per kvinne (fra 2012). Dersom
fruktbarheten holder seg p? dette niv?et i lang tid, og det ikke er noen
inn- og utvandring, vil folketallet p? lang sikt stabiliseres. Vi har ogs?
laget framskrivinger der fruktbarheten i Norge vil synke til 1,7, det vil
si at det n?rmer seg gjennomsnittsniv?et i resten av Europa. I 2009 antok
vi en nedgang i lavalternativet til 1,6. Vi tror imidlertid at norsk
familiepolitikk og ?konomi st?r s?pass sterkt at et fall til niv?et i S?r-
og Mellom-Europa er lite trolig, men dette kan ikke helt utelukkes.

Lavere d?delighet

Forventet levealder for nyf?dte er forutsatt ? ?ke fra niv?et i 2009 p?
78,6 ?r for menn og 83,1 for kvinner til mellom 84,0 og 90,2 ?r for menn og
mellom 87,1 og 93,4 ?r for kvinner i 2060. Disse forutsetningene bygger p?
en analyse av utviklingen i perioden 1900-2008. Dette inneb?rer at
forskjellen mellom levealderen for kvinner og menn vil synke fra 4,6 ?r i
2008 til mellom 3,1 og 3,3 ?r i 2060 – det vil si tilbake til niv?et
omkring 1950. Disse forutsetningene er nesten identiske med fjor?rets,
bortsett fra at vi har gjort en liten nedjustering av d?dssannsynlighetene
for framskrivings?rene 2010-2029.

[Figur: Nettoinnvandring]

[Figur: Forventet levealder ved f?dselen]

Synkende innvandring de n?rmeste ?rene

Innvandringen til Norge gikk litt ned fra 2008 til 2009, men er fortsatt
sv?rt h?y i et historisk perspektiv. Vi venter at den vil synke ytterligere
i ?rene framover, samt at utvandringen vil ?ke noe. De viktigste grunnene
til dette er et noe svakere norsk arbeidsmarked, samt en mer restriktiv
asylpolitikk. I et langsiktig perspektiv mener vi likevel at Norge vil
framst? som et attraktivt land for migranter. Spesielt vil
inntektsforskjellene mellom Norge og mange europeiske og andre land utgj?re
et sterkt motiv for fortsatt h?y migrasjon til Norge. Vi tror derfor at det
er mest sannsynlig at innvandringen vil holde seg p? et relativt h?yt niv?,
selv om den blir lavere enn i de siste to-tre ?rene. Dette gjelder spesielt
innvandring fra land der statsborgere har lett adgang til det norske
arbeidsmarkedet, det vil si land som er medlemmer av E?S. Den antatte
innvandringen er en viktig ?rsak til at befolkningsveksten vil bli h?y
framover.

Antall asyls?kere til Norge har hittil i 2010 sunket med om lag 40 prosent
i forhold til i samme periode i fjor. Imidlertid kan det h?ye antallet som
ankom i 2008 og 2009, f?re til en liten oppgang i hvor mange som f?r
oppholdstillatelse og blir registrert bosatt i 2010-2011 fordi det tar tid
? behandle s?knadene.

Det er gjort separate antakelser om nettoinnvandringen fra vestlige land i
E?S-omr?det (samt fra USA, Canada, Australia og New Zealand), de ti ?stlige
EU-land, og resten av verden. Tall for dette presenteres i en egen
framskriving av innvandrerbefolkningen (lenke).

Konkret antar vi i mellomalternativet at nettoinnvandringen vil synke
raskt, fra 39 000 i 2009 til 30 000 i 2011. Den vil deretter avta videre
til 22 000 per ?r i 2015 og deretter holdes konstant.. I h?yalternativet
antar vi at en vesentlig reduksjon i nettoinnvandringen f?rst vil komme i
2011 og at det langsiktige niv?et vil stabiliseres p? 31 000 fra og med
2015. Nettoinnvandringen har bare v?rt h?yere enn det stabile H-niv?et p?
31 000 i tre ?r (2007-2009), og i bare fire ?r (2006-2009) v?rt h?yere enn
M-niv?et p? 22 000 per ?r. I lavalternativet vil fallet skje sv?rt raskt de
n?rmeste ?rene, og nettoinnvandringen blir her liggende konstant p? 14 000
personer fra 2016. Dette er litt under gjennomsnittniv?et de siste 20 ?r.

Om statistikkgrunnlaget

Befolkningsstatistikken omfatter personer som er registrert som bosatt i
landet i folkeregisteret, det vil si personer som bor her fast eller som
har til hensikt ? ha sitt faste bosted i Norge i minst et halvt ?r og som
har gyldig oppholdstillatelse (noe alle nordiske statsborgere har).

Begreper

Befolkningsframskriving er en beregning av en framtidig befolknings
st?rrelse og sammensetning med hensyn til kj?nn, alder og bosted (kommune).
Dette gj?res ved ? anvende alders- og kj?nnsbestemte sannsynligheter eller
rater for d?dsfall, inn- og utvandringer og f?dsler (blant kvinner 15-49
?r) p? befolkningen etter kj?nn og alder. SSB framskriver befolkningen fra
begynnelsen av ett kalender?r til begynnelsen av neste kalender?r (de vil
si 1. januar).

Alternativer: Det gj?res alternative forutsetninger om hver av de fire
komponentene i befolkningsframskrivingene: fruktbarhet, levealder,
innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring. Forutsetningene har
betegnelsene L (lav), M (mellom), H (h?y), K (konstant, for levealder)
eller 0 (for innenlandske flyttinger og nettoinnvandring). De
framskrivingsalternativene som vises her er

MMMM: mellomniv?et for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og
nettoinnvandring

LLML: lav fruktbarhet, lav levealder, middels innenlands mobilitet og
lav nettoinnvandring

HHMH: h?y fruktbarhet, h?y levealder, middels innenlands mobilitet og
h?y nettoinnvandring

MMMM er hovedalternativet, mens LLML og HHMH er de alternativer som gir
lavest og h?yest vekst. Det er imidlertid lite sannsynlig at den faktiske
utviklingen p? lang sikt vil f?lge disse ytteralternativene for alle
komponenter samtidig.

Forventet levealder er det antall ?r en person i en gitt alder kan
forventes ? leve under gjeldende d?delighetsforhold i en periode, som regel
ett kalender?r. Forventet levealder beregnes i en d?delighetstabell fra de
aldersavhengige d?dssannsynlighetene for et gitt ?r for hvert kj?nn og for
ulike alderstrinn. Det er vanligst ? beregne dette ved alder 0, det vil si
forventet levealder ved f?dselen.

Innvandrer: person f?dt i utlandet av to utenlandsf?dte foreldre og som
har innvandret til Norge.

Nettoinnvandring, ogs? kalt innvandringsoverskudd, er forskjellen mellom
antall personer som flytter inn og som flytter ut av landet.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) beregnes som summen av ett?rige
aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner 15-49 ?r i et kalender?r.
Dette kan tolkes som antall barn hver kvinne i gjennomsnitt vil f?de under
forutsetning av at fruktbarhetsm?nstret i perioden varer ved, og at
d?dsfall ikke forekommer. For at det ikke skal bli befolkningsnedgang p?
lang sikt, m? SFT v?re st?rre enn 2,06-2,07 barn (reproduksjonsniv?et), n?r
vi ser bort fra inn- og utvandring.

[Tabell: Oversikt over forutsetningene for framskrivingene 2010-2060]

M

http://www.ssb.no/folkfram/

Authors
Top