Rettssystemet diskriminerer faktisk fedre

Styret i F2F Hordaland har lest artikkelen (?Drar 50 mil for ? v?re far?) som var forsideoppslaget i BA S?ndag 18.03, og reagerer p? m?ten hovedpersonens uttalelser m?tte st? alene mot advokat Solbergs, til dels, kategoriske uttalelser.
Advokaters ord blir av leserne gjerne tillagt st?rre vekt og autoritet enn en part i en sak, og artikkelens fremstilling ble derfor skjev, til tross for at partens uttalelser fikk st?rst plass.
Vi savner dokumentasjon for p?standene fra advokaten, og en motvekt til de synspunktene som ukritisk ble gjengitt.
P?standen om at menn ikke diskrimineres men at dette skyldes menns manglende engasjement i barna.
At de sakene som havner i rettssystemet gj?r delt bosted uaktuelt.
At delt bosted i utgangspunktet ikke er aktuelt for de minste.
F2F ?nsker ? understreke at disse p?standene er uttalelser som ikke har st?tte i forskning, og som derfor har ekstra stort behov for ? bli skikkelig belyst n?r de bringes frem i offentligheten.
P?stand 1 ble grundig tilbakevist i forskning utf?rt av UiB, basert p? tingrettsdommer, hvor det kom frem et meget interessant funn n?r det gjelder de tilfellene hvor mor og far regnes som likeverdige omsorgspersoner. Dette utgjorde 90 av i alt ca 250 tingrettsdommer om barnefordeling.
Det interessante var at i 80% av tilfellene, hvor man var i tvil om hvem som skulle f? omsorgen, s? tilfalt den mor. Da slike saker i sterk grad er basert p? skj?nn, og det ikke er noen krav til vitenskapelig etterrettelighet fra sakkyndig, er veldig mye opp til dommeres og de sakkyndiges personlige preferanser.
Det interessante er at i de tilfellene hvor saken bringes videre til lagmannsretten, s? tilkjennes far omsorgen nesten like ofte som mor. Dette if?lge forskning av Kristin Skj?rten p? oppdrag av Barne og likestillingsdepartementet.
Man m? sp?rre seg om hvorfor likestillingen tilsynelatende har kommet lenger h?yere opp i rettsinstansene, enn nedover i systemet. Mye tyder p? at det kun er de ekstra bemidlede og ressurssterke fedrene som har mulighet til ? f? gjennomslag for sin sak, da det ? anke en slik sak er sv?rt kostbart b?de ?konomisk og p? andre m?ter.
P?stand 2 er meget problematisk. Det er to forhold som, etter F2Fs erfaring, ser ut til ? v?re spesielt avgj?rende for om en sak kommer til rettsapparatet. Den ene er flytting og den andre er ?konomisk st?tte til alenefors?rgere, som faller bort ved delt bosted. Dette er (interesse)konflikter, som ikke har med samarbeidet ? gj?re, og dermed ikke gir vektige grunner for ? nekte delt bosted.
Det at retten til ? flytte med barna ikke er underlagt foreldreansvaret, men til dem som har barnets faste bosted, gj?r at det er en gevinst i ? fravriste den andre forelderen bostedskompetanse.
Mange m?dre bruker konflikt som virkemiddel for ? f? aleneomsorg. M?dre blir ikke straffet, i samme grad som fedre, for ? skape konflikt.
P?stand 3 er ogs? meget problematisk. Her har advokaten kategorisk avvist at det er aktuelt med delt bosted, uten ? komme med noen begrunnelse.
I forarbeidene til den nye barneloven, som tr?dte i kraft i Juli 2010, er det igjen, etter en pause siden 90 tallet, ?pnet for at man kan id?mme delt bosted. Riktignok er det en formulering, i forarbeidene til loven, som sier at det for barn under 7 ?r, i utgangspunktet ikke anbefales ? id?mme delt bosted. Dette er begrunnet med at det angivelig er manglende forskning p? effektene av delt bosted for denne gruppen. Det er alts? ingen klar forskning som avviser delt bosted, men kun ?manglende forskningsmateriale? for barn under 7 ?r.
Hittil har likevel delt bosted v?rt id?mt to ganger, hvor et av barna var 3 ?r gammelt i det ene tilfellet.

Det skal i denne sammenhengen understrekes at det finnes amerikansk forskning, (f.eks Kelly & Lamb 2000) som viser at god tilknytning til begge foreldre er viktigere enn ? ha en base. En annen forsker, Dr. Warshak (2000), oppsummerer:

“…blanket restrictions requiring young children to spend every night with the same parent after divorce are inconsistent with current knowledge about the needs and capacities of young children and their parents, and that the practice of discouraging overnight contact cannot be supported by appeals to theory, research, clinical experience, common experience, or common sense.”

Denne forskningen, som m? sees p? som en klar st?tte til delt bosted, har norske lovgivere valgt ? se bort fra. Det finnes liten eller ingen forskning som st?tter det motsatte. Et poeng er ogs? at delt bosted ikke trenger ? bety at begge foreldre har like mye samv?r. Det er derfor fullt mulig ? ha delt bosted og ? tilpasse samv?ret etter de faktiske behovene til barnet, snarere enn ? avskj?re den ene forelderen fra ? ha et likeverdig forelderskap.

Authors
Top