Tror du at du har matallergi eller en intoleranse?

Ikke stol p? antagelsene dine f?r du har gjort en skikkelig utredning hos spesialist eller lege. – Mange vet ikke hvordan de skal g? frem dersom det er mistanke om at et barn eller voksne har en matallergi eller -intoleranse. Det kan i verste fall f?re til at man kutter ut matvarer uten grunn, og at det oppst?r mangel p? viktige n?ringsstoffer, forteller Vibeke Landaas, klinisk ern?ringsfysiolog ved Rikshospitalet.
Det er gjort flere studier som viser at barn som ikke har melk og meieriprodukter i kostholdet har d?rligere vekst og vektutvikling enn barn som ikke utelater spesifikke matvarer fra kostholdet. Dette kan skyldes mangelfull ern?ring. Derfor er riktig utredning viktig.
– Godt over 70 % av dem som kommer til utredning f?r utvidet kostholdet sitt, forteller klinisk ern?ringsfysiolog Vibeke ?stberg Landaas som jobber med utredning av allergi og intoleranse p? Rikshospitalet. Hun opplever at mange f?lger en altfor streng eliminasjonsdiett, ofte p? bakgrunn av blodpr?vesvar. Andre har igjen utviklet toleranse overfor matvarer de f?r ikke kunne t?le.
– Skal man finne ut om et barn faktisk har en matallergi eller -intoleranse, m? de utredes gjennom en kombinasjon av kostanamnese, prikktest, blodpr?ver og eliminasjons-/provokasjonsmetoden. Blodpr?ver og prikktester alene vil ikke kunne til ? gi korrekt svar p? om det foreligger en allergi eller intoleranse, forteller Landaas.
Landaas sine erfaringer bekrefter at mange tror at de selv eller barnet ikke t?ler melk og andre matvarer uten at dette er tilfelle. Omtrent hver fjerde voksen mener de reagerer p? en eller flere
matvarer, mens det i realiteten kun er 1-2 av 100 voksne i Norge som har en etterpr?vbar matallergi. Ofte er det melken som forsvinner f?rst fra kostholdet ved mistanke om reaksjoner p? mat. Dette skyldes nok en kombinasjon av at melkeproteinallergi er en av de mest vanlige allergiene blant barn, i tillegg til at det har v?rt mye fokus p? melk- og glutenintoleranse i ukebladene de siste ?rene.
­­? Omtrent hver tredje sm?barnsforelder mener at barna deres ikke t?ler melk eller andre matvarer. Fors?ker man ? bekrefte diagnosen ved blindet kostprovokasjon, ser man at tallet i realiteten er langt lavere, forteller Landaas videre.
Ern?ringsfysiolog Ingvild Steen N?ding i Melk.no peker p? at om det er mistanke om allergi eller intoleranse er det viktig ? opps?ke lege.
– Det er helt n?dvendig med en grundig utredning for ? kartlegge om det er snakk om en allergi eller intoleranse, eller eventuelt andre sykdommer som er ?rsak til plagene. Ved melkeproteinallergi m? en utelate alle meieriprodukter fra kostholdet, mens ved laktoseintoleranse kan kostholdet inneholde noen meieriprodukter. Gulost, syrnede produkter, laktosefrie og laktosereduserte produkter t?les ofte godt av personer med laktoseintoleranse, forteller Steen N?ding i Melk.no.
– Norske studier viser at barn som ikke f?r i seg melk og meieriprodukter har et signifikant lavere inntak av essensielle n?ringsstoffer som kalsium, jod, b-vitaminer og protein. Mange har ogs? et h?yt sukkerinntak, som bidrar til ? tynne ut n?ringsstofftettheten i kostholdet ytterligere. Fordi blant annet
jodinntaket gjerne er for lavt, b?r de som ikke kan spise og drikke meieriprodukter v?re flinke til ? f? i seg fisk og sj?mat, s? sant de t?ler dette, forteller hun videre.
Matallergi og matintoleranse blant barn og unge er ikke s? vanlig som man f?r inntrykk av. 5­­-8 % av alle barn i Norge har matallergi eller -intoleranse. Melkeprotein- og eggallergi er de vanligste allergiene hos de minste.
-Etter hvert som barna blir st?rre, vil de fleste vokse av seg allergi mot melk, egg og hvete, mens andre matallergier, for eksempel n?tteallergi, gjerne vedvarer ogs? i voksen alder, avslutter Vibeke
Landaas, klinisk ern?ringsfysiolog ved Rikshospitalet.
Fakta:Ulike m?ter ikke ? t?le melk p?
Det er viktig ? skille mellom en allergi og en intoleranse. Symptomene p? laktoseintoleranse og melkeproteinallergi kan v?re like, men ?rsaken til symptomene og kostr?dene er sv?rt forskjellige. N?r man har en allergi b?r man unng? matvaren man er allergisk mot, men ved en intoleranse vil kroppen kunne t?le sm? mengder.
Melkeproteinallergi skyldes en reaksjon p? proteinet i melken. Melkeproteinallergi er f?rst og fremst et problem i tidlige barne?r, og det er vanlig ? vokse av seg denne formen for allergi f?r skolealder. Man regner med at rundt 2-3 % av norske barn lider av melkeproteinallergi, og godt under 1 % av den voksne befolkningen. Ved en melkeproteinallergi m? en utelate alle meieriprodukter fra kostholdet.
Ved laktoseintoleranse, derimot, har man nedsatt evne til ? ford?ye laktose (melkesukker). Laktoseintoleranse forekommer sv?rt sjelden hos barn under 3-5 ?r. Det er kun omlag 2-3 % av den voksne, norske befolkningen som har laktoseintoleranse. Man kan fortsatt spise en del
meieriprodukter n?r man har laktoseintoleranse.
Les mer om kosthold, helse og ern?ring p? http://www.melk.no
Last ned bilder fra v?rt bildearkiv

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er et merken?ytralt opplysningskontor med fokus p? melk og meieriprodukter. Vi ?nsker ? bidra til ?kt bevissthet og kunnskap om kosthold og ern?ring, samtidig som vi skal v?re en inspirasjonskilde til matglede i hverdagen. For mer informasjon, se www.melk.no

Authors
Top