V?ge ? se og t?rre ? handle

Vold i n?re relasjoner har v?rt tema p? utallige konferanser og seminarer de seneste ?rene. Det har bidratt til at mange faggrupper etterhvert har f?tt mye kompetanse p? dette feltet. Dette er en god utvikling som blir enda bedre n?r tema vold i n?re relasjoner innlemmes i alle studieretninger som utdanner folk til oppgaver innenfor helse og sosial, skole, barnehage, politi, kirke, etc.
Til tross for ?kt kompetanse og mye offentlig oppmerksomhet rundt denne problematikken ser vi at f? tjenester har dette problemomr?det present i sitt daglige arbeide. Med det mener vi at alt for sjeldent er vold i n?re relasjoner et tema i samtaler p? legekontorer, hos NAV, i barnevernet, i m?te med helses?stre og andre helsearbeidere innenfor somatisk og psykisk helse eller i rusomsorgen.

N?r vi har spurt fagfolk om dette, sier de som har et bevisst forhold til problematikken at de er usikre p? hvordan de skal sp?rre. De oppgir at de er redde for ? tr?kke over andres grenser og at de er engstelige for at sp?rsm?let skal skade relasjonen de har til pasienten eller brukeren. S? er det de som mangler bevissthet om voldsproblematikk som ?rsaksforhold til helseproblemer og annet og som derfor ikke sp?r.

Mye bra er gjort i forhold til ? forebygge og bekjempe vold i n?re relasjoner i Norge. Det viser flere handlingsplaner fra 2003 og framover. Men er det blitt gjort nok fra myndighetenes side for ? omsette ?kt kunnskap og forst?else til verkt?y som kan brukes i praksisfeltet?

I Sverige har det ogs? blitt satset mye p? ? utvikle kunnskap om vold i n?re relasjoner. De etablerte tidlig et nasjonalt ressurssenter, Nationellt centrum för kvinnofrid NCK, som har arbeidet med ? utvikle kunnskap p? nasjonalt niv?. Innenfor deres mandat ligger ogs? metodeutvikling for hvordan voldsutsatte kvinner skal bli m?tt og fulgt opp. Ett eksempel p? metodikk som er utviklet ved NCK er kurspakken “Att fr?ga om v?ld”. Den best?r av ?tte filmer som viser hvordan sp?rsm?l om vold kan stilles i ulike situasjoner og av ulike yrkesgrupper. NCK har publisert mange interessante rapporter, blant annet antologien “Att ställa fr?gan om v?ldsutsatthet som en del av anamnesen”.

Flere eksempler fra Sverige

Socialstyrelsen er en statlig myndighet under det svenske Socialdepartementet. De har utarbeidet retningslinjer for hvordan sosial- og barnevernstjeneste skal arbeide med voldsutsatte kvinner og barn. Dette har de gjort b?de i form av generelle retningslinjer (Socialstyrelsens allmänna r?d om socialnämndens arbete med v?ldsutsatta kvinnor samt barn som bevittnat v?ld) , men ogs? i form av en h?ndbok “Handbok om socialnämndens ansvar för v?ldsutsatta kvinnor och barn som bevittnat v?ld”. H?ndboken er omfattende og detaljert. I tillegg til ? sette volden inn i en teoretisk og juridisk ramme, gir den konkrete r?d og anvisninger p? de fleste trinn i prosessen med ? avdekke vold og f?lge opp voldsutsatte kvinner og deres barn. H?ndboken ble utgitt i 2011.
For et par dager siden ble det kjent at den svenske socialstyrelsen vil gjennomf?re et nasjonalt tilsyn av hvordan helsesektoren arbeider med voldsutsatte kvinner og barn. Tilsynet vil omfatte 90 akuttmottak, gynekologiske mottak samt mottak innenfor den ?pne psykiske omsorgen over hele landet. I f?lge pressemeldingen fra Socialstyrelsen vil man blant annet se p? hvilke rutiner som er utarbeidet i forhold til arbeidet med voldsutsatte kvinner og barn, samt i hvilken utstrekning tjenestene kan dokumentere den innsatsen som gj?res. Om ?rsaken til tilsynet heter det:
“Vi vet sedan tidigare att hälso- och sjukv?rden i för l?g utsträckning anmäler till socialtjänsten när barn far illa. V?rden m?ste bli mer uppmärksam p? signaler om v?ld. Vi kommer att ta reda p? vilken kompetens som finns i v?rden när det gäller v?ldsutsatta kvinnor och barn. Det är viktigt att v?rden har kunskap om särskilt utsatta grupper, exempelvis kvinnor med funktionsnedsättningar, missbruk, äldre kvinnor och kvinnor som är utsatta för hedersv?ld, säger Socialstyrelsens prosjektleder Mikael Thörn”.
I en debattartikkel i Dagens Nyheter i mai 2011 argumenterer professor og overlege ved Uppsala universitet och Akademiska sjukhuset (og sjef ved NCK) Gun Heimer, for at alle kvinner som opps?ker det svenske helsevesenet skal bli spurt om vold. Hun f?r st?tte for dette synspunktet av tretten helseeksperter som har skrevet under innlegget sammen med Heimer.
I en artikkel som nylig ble publisert p? Medical News Today henvises det til at det amerikanske organet U.S. Preventive Services Task Force (USPSTF) n? anbefaler at alle fertile kvinner i alderen 14 til 46 ?r rutinemessig b?r sp?rres om vold n?r de opps?ker fastlegen. I f?lge artikkelen er denne spesifikke m?lgruppen plukket ut, ikke fordi de er de eneste som utsettes for vold i n?re relasjoner, men fordi det var i denne gruppen det hadde blitt p?vist at rutinemessig utsp?rring hadde hatt mest effekt. For ? anbefale obligatorisk screening av alle pasientgrupper, m? ytterligere forskning til uttaler medlem i arbeidsgruppen Dr. David Grossman: “The bottom line is that more research is needed on how primary-care clinicians can effectively screen and protect all populations, including older and vulnerable adults, middle-aged women, men and children from abuse and violence”.

I Norge er det s?vidt oss bekjent ikke jobbet med nasjonale retningslinjer som retter seg inn mot det praktiske arbeidet som gj?res i forhold til vold i n?re relasjoner. Det har heller ikke v?rt noen debatt ? snakke om hvorvidt eksempelvis helsevesenet skulle benytte seg av obligatorisk utsp?rring for ? avdekke vold. Det ble noe fokus p? tema da Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) offentliggjorde rapporten ? sp?rre om vold ved svangerskapskontroll (2009). I denne unders?kelsen stilte jordm?dre i fire Telemarkskommuner rutinemessig sp?rsm?l om voldsutsatthet til samtlige gravide som kom til konsultasjon l?pet av fors?ks?ksperioden. I rapportens konklusjon heter det blant annet:

“Det er sv?rt gode grunner for ? iverksette en rutine med ? stille sp?rsm?l om vold i svangerskaps-omsorgen. En enkel screeningprosedyre ser ut til ? v?re tilstrekkelig til at jordm?drene f?r informasjon om vold, overgrep og andre belastninger av stor betydning for b?de kvinnens og det uf?dte barnets helse og velferd. Screeningen lar seg relativt enkelt gjennomf?re uten store omlegginger av rutiner og opplegg for omsorgen. ? f? sp?rsm?l om voldsutsatthet fra jordmor blir godt mottatt av de gravide kvinnene. Gitt at n?dvendige forutsetninger og betingelser knyttet til forberedelser, tilrettelegging og oppf?lging er til stede, er jordm?drene positive til ? screene. Nyere forskning tyder p? at screeningen i seg selv ser ut til ? ha en positiv effekt p? kvinnenes voldsutsatthet, og at gode oppf?lgingstiltak ogs? har virkning. Viktige betingelser for at screening skal innf?res som et allment tiltak i svangerskaps-omsorgen, b?r v?re at de praktiske forholdene legges til rette for dette, at helsepersonell f?r tilfredsstillende oppl?ring, at det etableres ordninger for faglig st?tte og veiledning, og at de voldsutsatte kvinnene sikres oppf?lging”. (Hjemdal, O. K. & Engnes, K. 2009)
Dr. polit. og sykepleier Kjersti Alsaker st?r bak avhandlingen Quality of life among women who have experienced intimate partner violence. A one year follow-up study among women at Norwegian women?s shelters. I avhandlingen beskriver Alsaker at universell screening kan v?re en effektiv metode for ? avdekke vold i n?re relasjoner.

I et intervju p? Kilden.no fra 2008 er hun imidlertid skeptisk til at leger og sykepleiere skal bli p?lagt ? sp?rre om vold. Istedet fremholder hun at det er viktigere ? utarbeide rutiner for gode m?ter ? snakke om temaet p?, samt ? gi helsearbeidere mer informasjon og kunnskap om temaet. Alsaker er ogs? opptatt av at det m? finnes en plan dersom volden blir bekreftet. “Skal man sp?rre, m? det finnes planer for oppf?lging og sikkerhet. I m?te med ofre for vold i n?re relasjoner m? helsepersonell blant annet ha kompetanse til ? vurdere hvorvidt personen er i fare og hvilke behov vedkommende har. De m? vite om n?rmeste krisesenter og hva det kan tilby, hvilke rettigheter man har og muligheter for profesjonell hjelp” sier hun til Kilden.no.

V?ge ? se og t?rre ? handle!
Norsk Krisesenterforbund deler oppfatningen til de som mener at helsearbeidere og andre som arbeider med mennesker b?de kan og b?r sp?rre rutinemessig om vold. Selvf?lgelig er det en forutsetning at det finnes kompetanse om vold og selvf?lgelig skal rammene rundt samtalene v?re tilrettelagt. Like s? selvf?lgelig m? det finnes planer og rutiner for hva som skal gj?res n?r volden er avdekket. Over hele landet utarbeides det i disse dager kommunale handlingsplaner for ? forebygge og bekjempe vold i n?re relasjoner. Vi mener at rutiner i forhold til avdekking, beskyttelse, sikkerhet og oppf?lging b?r v?re sentrale elementer i slike planer.
Det er mange og gode grunner til at kommunene skal arbeide med ? forebygge og bekjempe vold i n?re relasjoner. Ett aspekt er de menneskelige lidelsene som volden f?rer med seg. Ett annet er de enorme samfunnsmessige kostnadene som vold i n?re relasjoner p?f?rer samfunnet. I en rapport utarbeidet av Vita Analyse p? oppdrag fra Justisdepartementet som ble publisert n? i januar i ?r, har man beregnet at vold i n?re relasjoner kostet samfunnet mellom 4,5 milliarder og 6 milliarder i 2010. Den st?rste kostnaden kom av tapt arbeidsfortjeneste som f?lge av at voldsofre helt eller delvis faller utenfor arbeidslivet. Kostnadene til offentlige tjenester som politi rettsvesen, helsevesen og hjelpeapparat for ofre utgjorde i 2010 mellom 2 – 2,4 milliarder kroner. Blant dem var kostnadene knyttet til barnevern den st?rste.
Bildet ?verst i artikkelen er en plakat som ble laget til prosjektet “Samlet mot vold i n?re relasjoner” i Sarpsborg kommune.

Norsk Krisesenterforbund (NOK) er en medlemsorganisasjon for krisesentre i Norge. Organisasjonen ble grunnlagt i 1991 og har i dag 12 medlemsentre. Norsk Krisesenterforbund overordnede m?l er ? forebygge og bekjempe vold i n?re relasjoner.

Authors
Top